Grenser og regler, men hvordan la hunden få vite det?

Jeg trenger tips og råd på hvordan vise Ping hvor grensene er..

Han knurrer jo en del om det skjer noe han ikke er enig i.. F.eks han ligger på sia meg i sofan, så noen ganger når jeg stryker han så bgeynner han å knurre.. Jeg forsetter å stryke og sier nei, fordi jeg oppfatter knurringen som om han vil at jeg skal ta bort hånda..

Han har 3 forskjellige knurringer.. Usikker knurring, som han kommer med når jeg stryker han noen ganger også om jeg løfter han. Når han gjør slikt pleier jeg bare å si nei til han slutter, men alikevel fortsette med hva jeg gjorde når han begynte.
Leke/prateknurring.. jeg godtar at han knurrer når han leker med lekene sine, men om jeg holder i leken så får han ikke knurre.. Ellers så sier jeg nei, når han knurrer..
Også har han sinna knurringen, da knurrer han på både inn og utpust og flekker gjerne tenner, slik knurring har han brukt om jeg skal ha han ned fra sofan når jeg spiser, og om jeg skal prøve å lukke burdøra om kvelden til han.. De to første nettene gikk så å si knirkefitt, men så på lørdag og i går så ble han ildsint når jeg prøve å lukke døra..

Jeg vil gjerne vite hva dere som har erfaring med hundehold hvordan dere ville gjort det..

Usikker knurring:
Den ville jeg mer eller mindre ignorert tror jeg - kommer jo an på i hvilken grad hunden viser andre tegn på at den mistrives i situasjonen eller ikke.
Jeg ville prøvd å være bevisst på at hunden skulle oppfatte situasjonen som minst mulig utrygg. Altså unngått å være en kjempe som sto over ham for å klø f.eks. Å sitte til siden for og unngå direkte stirring kan være et triks som fungerer. Jeg ville heller ikke slutta å klø med en gang han knurra, men f.eks fortsatt til han slutta, og to sekunder til, og så gitt meg. For det virker jo som han føler seg litt pressa i situasjonen -- så ikke press ham så masse, tenker jeg. (Men merk altså: ikke når/slutte fordi han knurrer.)

Jeg vill prøvd å bevisst jakte på situasjoner der han ikke knurrer, og utnytta dem - til å bli kjent (husk du er ny for han), til å gi han positive opplevelser, til å få han til å glemme seg bort (glemme å knurre) osv. Men ville heller ikke gå av veien for å snakke hardt til han (et skarpt Nei!) eller gi han en timeout om det var behov for det. Positiv fokusering trenger jo ikke utelukke korrigering

Leke/ prateknuriinga hadde jeg ikke ofra mye energi på - noen hunder "bare er sånn"... var borti en rottweiler en gang som holdt på sånn... skremte vannet av meg den dype knurringa som han tross alt hadde helt til at jeg skjønte han trodde han var en katt som skulle male av nytelse.

Den siste formen for knurring som du beskriver er vel den som er mest bekymringsverdig. For da er han sikkert helt borte... blokkert for all mulig input. Er neppe så mye du kan gjøre i sitausjonen for å få han ut av det på en god måte.
Forsøk å hindre de ilsinte situasjonene i å oppstå - og gi deg selv en ekstra mulighet til å håndtere han dersom han får en midlertidig blackout. Jeg ville gjort dette i første omgang:

1) Hunden får ikke være i samme rom som mennesker spiser. Dvs at jeg hadde gått på kjøkkenet og lukket døren, eller parkert hunden i gangen, eller hva som nå enn er praktisk gjennomførbart hos dere. En Grind i døra fungerer jo også.

2) Gjør buret positivt hvis det er nødvendig. Kanskje han kan få maten sin inni der?Om en uke kan han kanskje få maten sin inni der med lukket dør? Er buret passe stort? Har han negative opplevelser knyttet til det? Kunne et nytt bur være en tanke? For øvrig ville jeg nok barelatt han rase fra seg når burdøra ble stegt ltså - siden du sier at det ikke er sånn hver gang, er det tydeligvis ikke en ren "livredd for å være innestengt"-reaksjon, og da er det vel først og fremst et forsøk på å si "Mamma, jeg VIL ikke legge meg nå!" når han tilter idet du låser burdøra. Pass på at han ikke har mulighet til på skade seg inni der, og la han rase til han roer seg inni der, og vær trygg og rolig på utsida. (Men som sagt: prøv å skape flest mulige positive buropplevelser, altså)

3) La han gå med halsbånd og en halvmeter-meter lenke innendørs. (Selvsagt kun når du er tilstede og har han under tilsyn). Hvis en suituasjon skulle oppstå har du da en mulighet til å håndtere han/ få han bort fra noe som kan være uheldig for han uten å måtte ta i han (og stå som en truende kjempe over en vettskremt illsint hund)


Tilsist: husk tid. Han har nettopp flyttet fra alt han kjenner, og trenger tid til å bli kjent med nye omgivelser og deg - kan hende endrer enkelte ting seg helt av seg selv når han ser at han er havnet i en helt annen og tryggere livssituasjon.

Det får vel være nok synsing i ett innlegg fra min side

Har bare ett spørsmål. Hvorfor buret?